|
Jeg har alltid følt meg kreativ. Har alltid likt håndarbeid, maling, tegning og spesielt skriving. Skrivingen er noe jeg har tydd til når verden har bydd meg imot, eller har gitt meg ekstra glede. En lærer på ungdomsskolen, oppfordret meg til å holde skrivingen ved like, men jeg er redd det har sklidd litt ut over åra...
Det er sjelden det blir tatt bilder av meg, men da måtte jeg jo trå til og ta noen selv... Trengte et på Facebook, og fant igjen hatten under en haug med annet... Liker cowboyhatt... Passer liksom så godt til MEG! ;-)
Jeg elsker å danse line dance... Jeg har ikke kropp til å danse, men et sted inni meg bor det en danser som skulle ønske hun kunne gjort noen av triksa de har på "So you think you can dance"... Da er det godt å kunne sette på en cd og danse "Chattahochee", "Pay Me" eller noen av de andre dansene som vi danser hver tirsdag på Fjellhaug i Løten! Det er faktisk noe som jeg virkelig elsker å drive med! Åsså er det så fin trim - og det trenger jeg jo!
Kanskje jeg blir oppfatta som litt sær, jeg vet ikke. Jeg har alltid digga biler - Amerikanske biler. Jeg er helt frelst, og har hatt mange selv. Nå om dagen nyter jeg dem på avstand - for mye penger og for mye slit om man skal ha noe slikt heretter ;-).
Jørgen - min beste venn, min elsker og min fortrolige. Han er det beste som har hendt meg, og jeg aner ikke hvor jeg skulle vært i dag om det ikke hadde vært for ham... Han er min beste halvdel, og jeg liker alt ved ham! At han er en hendig fyr som fikser ALT, er et enormt pluss som jeg setter veldig stor pris på - noe jeg er nøye med å fortelle ham. Han er også far til mine to minste kjekkaser - Sigurd Martin og Erik Anton. Det er to gutter jeg er veldig stolt av og som kommer til å bli like staute som sin far! ;-)
Kim Arne... Min kjære sønn som jeg fikk da jeg var bare 19 år gammel, er nå snart 22 år. Dessverre har han tatt det valget å ikke ha noe mer kontakt med meg eller sine brødre, noe jeg finner svært vanskelig, men jeg respekterer det. Det er opp til ham. Dessverre. Kim Arne flyttet etter mange vanskelige år og etter råd fra BUP og Barnevernet, til sin far i 1999, og vi mistet kontakten. Vi gjenopptok kontakten da han ble konfirmert i 2004. At det skulle gå sånn med det gode forholdet jeg trodde vi hadde fått, er veldig trist, men dessverre er det ikke mer jeg kan gjøre. Jeg håper bare han forstår konsekvensen av dette en gang... Jeg er glad i deg, Kim Arne, uansett hva du måtte tro. Dette var ditt valg, ikke mitt.
|
Fotografi og film har vært noe jeg alltid har likt. Mange bilder har det blitt opp gjennom åra, og endel meter med film.
Det er alltid moro å ta bilder, enten det er av unger som villig stiller seg opp, eller om det er av situasjoner som er helt naturlige. Det morsomste motivet er når noe skjer som du ikke har kontroll over, men da er det ikke ofte man har kamera tilgjengelig, dessverre. |